Kaffe

Kaffe har vært en sosial drikke helt siden den ble «oppdaget» for 1500 år siden. Kaffen gjør oss mer sosiale og skjerper sansene. Kaffen gir oss en mild stimulans som øker yteevnen og konsentrasjonen, viser nyere forskning.

Fine kaffebønner

Hva er kaffe?

Kaffe er en drikke laget av frukten fra kaffeplanten. Man fjerner både skall og fruktmasse. Det er kun kjernen, (bønnen, frøet) som blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varieres etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen tilberedes og nytes ulikt i ulike land. I de fleste tilfeller drikkes kaffen varm. Det finnes mange ulike slag kaffebønner. De to mest vanlige er Kaffe Arabica og Kaffe Robusta. Kaffe Arabica utgjør 75 % av verdens kaffeproduksjon. Kaffe Robusta inneholder mer enn 40 % mer koffein enn andre typer, den er mer bitter i smak og har en bedre fylde enn Arabica. Robusta er et rimeligere alternativ og utgjør ca. 25 % av verdens kaffeproduksjon. Den kan dyrkes i lavereliggende områder enn Arabica.

Kaffe og helse

Koffeinet i kaffen skjerper sansene og styrker konsentrasjonen. Effekten av koffeinet virker noen få timer. Noen merker den bedre enn andre. De fleste finner lett ut hvor mye eller lite kaffe de tåler. Noen reagerer med å bli litt rastløse og spente om de drikker for mye kaffe. Kaffe hjelper deg til å tenke klarere og styrker hukommelsen. Det har vært gjort undersøkelser i simulator der de som drikker vanlig kaffe før kjøring gjør færre feil enn dem som kjører med koffein fri kaffe. Studier har også vist at ved krevende fysiske prøver hjelper sterk kaffe på utholdelsen og gjør at utmattelsen ikke kommer så fort. Nyere forskning viser altså at kaffen forbedrer både den fysisk og psykisk innsatsen. Mange astmatikere opplever at moderat kaffeforbruk reduserer anfall. 4 – 5 kopper kaffe om dagen har også vist seg å halvere risikoen for å utvikle gallesten. På samme måte reduseres sjansen for å utvikle Parkinsons sykdom ved regelmessig kaffedrikking. Studier viser også at kaffe har en gunstig effekt på leverfunksjonen. 3 kopper om dagen halverer risikoen for å få skrumplever. Studier viser også at kaffe reduserer risikoen for diabetes type 2. Forskere har identifisert 4 ganger så mye antioksidanter i kaffe som i grønn te. Kaffe virker dermed også beskyttende mot kreft og hjertesykdommer. Man bør unngå kokekaffe da denne kaffen inneholder stoffer som øker kolesterolet og som ikke er bra for hjertet. I filterkaffe blir disse stoffene liggende igjen i filteret.

Kaffe i historien



 Fra Etiopia finner vi det eldste sporet etter kaffe. Det er historien om gjeteren Kaldi for som for 1500 år siden oppdaget at geitene endret adferd etter å ha spist en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Kaldi fortalte dette til en munk som straks fattet interesse. Han gjorde et forsøk med å helle varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere problemer med å holde seg våkne under de lange bønnestundene. Men nå endret det seg, munkene drakk vannet fra plantene og holdt seg våkne. Vi vet ikke helt når det begynte å dukke opp diverse kaffehus. På den arabiske halvøy vet vi at et var kaffehus for minst 700 år siden. Kaffehusene utviklet seg til samlingsplasser der man kom for å spille sjakk, diskuterte og hørte på musikk. Skikken spredte seg etter hvert også til Europa og i 1647 åpnet det første kaffehuset i Venezia. Medisinsk bruk av kaffe gjennom tidene Kaffe ble på 1700-tallet gitt til munker og prester i den katolske kirke som antipotensmiddel. Kaffe ble også solgt på apotek som avføringsmiddel. De mente da også at kaffe hjalp mot luft i tarmene, styrket leveren og gallen, renset blodet, beroliget magen, skjerpet appetitten, holdt en våken, roet hissig temperament, og motsatt hetet opp kjølig natur.

Kaffe og internasjonal handel

 Kaffe er etter oljen den største lovlige omsatte råvaren på verdensmarkedet. Omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel av kaffe. Prisen på kaffe svinger etter tilbud og etterspørsel. Fram til 1989 ble kaffeprisen forsøkt regulert av Internasjonal Kaffe Organisasjon der både kaffeimportører og eksportører var medlemmer. Gjennom denne avtalen ble det delt ut kvoter til de kaffeproduserende landene som sørget for at produksjonen stod i forhold til etterspørselen. Dette samarbeidet brøt sammen i 1989. Etter dette falt prisen på kaffe dramatisk. Dette førte til opprettelsen av flere organisasjoner som arbeider for etisk og rettferdig handel, kalt fair trade. Merket «fair trade» betyr at kaffedyrkerne mottar en pris som er forhandlet fram før høstingen. Siden starten i 1987 har stadig andelen fair trade økt. Likevel viser undersøkelser at forbrukerne kjøpsadferd ikke samsvarer med deres positive holdninger til etiske produkter. En studie gjort i Belgia i 2005 viste at 46 % av europeiske forbrukere var villige til å betale vesentlig mer for etiske produkter, inkludert fair-trade produkter som kaffe. Samme studie viser at respondentene ikke var villige til å betale det faktiske tillegget på 27 % for rettferdig handel-kaffe.

Brygging av kaffe

Kaffen kan lages på mange ulike måter. De kan deles i flere hovedgrupper etter hvordan vannet møter kaffepulveret. • Koking – Tyrkisk kaffe, fint malt kaffepulver i en kjele med vann. Tas av like før kokepunktet. Kan kokes med sukker eller kardemomme. Brukes i mange land: Midt-Østen, Afrika, Tyrkia, Hellas og Norge. • Trykk – Espresso blir laget med varmt vann under høyt trykk. Resultatet har en fyldig crema og kraftig i smaken. • Mokkakanne – er en kanne med tre kamre. Vannet kokes i nedre kammer og skaper et trykk som fører vannet gjennom det midterste kammeret der kaffen ligger. Resultatet minner om espresso, men mangler crema og har litt mindre kraftig smak, og blir også litt bitter da kaffen har høy temperatur. Denne kokes som regel på en komfyr. • Vakuumkanne – minner om mokkakanne, men har bare to kamre med et rør mellom. • Filterkaffe – vann drypper med i et filter med kaffe. • Presskanne – glassylinder med et filter i enden av et stempel. Kaffepulver og varmt vann blandes før stempelet føres ned og skiller pulver og vann.