SALATER FOR ENERGI

Spis alle regnbuens farger og du får mye energi og lite kalorier. De er fullspekkede av næring og vitaminer og gir deg god metthetsfølelse. Start gjerne hvert måltid med en liten salat. Varier salaten med fullkorn, ris eller kanskje bare en skje müsli drysset over! Bruk salat som en glede både for øyet og gane!

Salat ikke bare grønn salat

Bruk hele fargeskalaen hver dag for å holde deg sunn og frisk!

Blå/ lilla, grønn, hvit, orange/gul og rød. Da får du i deg alle de næringsstoffene, vitaminene og antioksidantene som trenger daglig for å fungere optimalt.

Da gir salaten energi samtidig som den gir deg en metthetsfølelse som man trenger.

Brun ris er godt og mettende i salater. Den brune risen har beholdt det tynne og brune skallet der de fleste næringsstoffene sitter. Den har en nydelig nøtteaktig smak som egner seg godt i salater.

Fullkornshavregyn er også godt i salater, eller andre fullkorn som er kokt på forhånd og avkjølt. Bokhvete er også godt, og de er i tillegg glutenfrie. Legg for eksempel bokhveten ferdig kokt og avkjølt, i bunnen av salaten. Da vil den absorbere saften fra grønnsakene. 

Quinoa er supermat ernæringsmessig, og er lett å blande i salater og andre retter.

Igelösa forskningssenter

Stig Steen som er professor i hjerte- og thoraxkirurgi og verdensledende på hjerte- og lungetransplantasjon. Stig Steen er grunnlegger av Igelösa Life Science Community (med sterk tilknytning til Lund Universitet) De utfører kost- og livsstilsforskning, sunne kosttilskudd og har fokus på kost og tilskudd for å minimere risikofaktorer ved livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme.

På Igelösa starter de hvert måltid med en salat med minst ti ulike grønnsaker for å fylle magen med mye næring som gir få kalorier. Noen ganger tilsetter de hele korn eller bønner for å gjøre det hele til et hovedmåltid. De kutter gjerne grønnsakene i store biter for at det tar lengre tid å tygge dem, noe som igjen hindrer at man spiser for fort. Det er et problem i dag for mennesker at alt skal gå så fort, og da skaper man stress.

Et annet tips fra Igelösa er å tilsette en spiseskje nøtter, gresskarfrø, linfrø, sesamfrø eller solsikkefrø for å gi salaten mer tyggemotstand.

De bruker en skje med husets müsli på toppen av salaten. Oppskrift var i forrige nummer av Aktuelt Spania. Bytt gjerne ut honningen med ditt favorittkrydder, eks. hvitløk, rosmarin, ingefær eller chili. 

Salater for god mat

Salat er så mye mer enn den grønne salaten. Lag salater i alle regnbuens farger for maksimalt næringsinnhold.

Salat med rotgrønnsaker

Bruk gjerne dine favoritter av rotgrønnsaker, og varier med hva årstiden byr på. Det gjør ikke noe om du bruker mer av noe og mindre av noe annet. God er denne salaten uansett!

100 gram gulrøtter

100 gram sellerirot

100 gram søtpotet

100 gram kålrot

100 gram pastinakk

100 gram neper/persillerot

2 dl naturell yoghurt

1 ss eddik

½ rødløk i tynne skiver

2ss persille, finhakket

½ ts karve

½ ts salt

Skrell alle grønnsakene og del i terninger på ca. 2 cm. Kok dem i vann inntil de er møre, men ikke så de løser seg opp (ca. 8 minutter). Hell av vannet og avkjøl litt mens du lager dressingen av yoghurt, og bland i eddik, rødløken, karve, persille og salt.

Server med annen mat eller som en enkel vegetarrett.

Salattårn

En morsom måte å servere en liten salat på. Lekker som en liten forrett, eller ved siden av maten.

1 agurk

1 tomat, hakket

1 avocado, hakket

6 reddiker

2 vårløk, finskivet

1 ss dill, hakket

1 ss sitronsaft

1 ts olivenolje

¼ ts salt

Pepper

Skrell av det ytterste skallet med en potetskreller på den ene siden av agurken. Fortsett å skrelle en lang skive så tykk som du får til med potetskrelleren. Den må være så tynn at du kan bøye den, og så tykk at den kan stå. Lag fire skiver, og hakk resten av agurken og de andre og bland. Sett agurken i en ring på en liten tallerken og fyll med de hakkete grønnsakene. Lag fire slike tårn og pynt med litt frisk dill på toppen.

Igelösa salat med 10 ingredienser

Her er det snakk om å sikre og få i seg en rekke ulike antioksidanter samtidig som mat får i seg mat med lite kalorier som gir en god metthetsfølelse. Server mer sitronsaft og olivenolje.

Gjør som de gjør på Igelösa og server før hvert måltid, både til lunch og til middag.

Du velger selv 10 ingredienser fra listen og kutter i passende biter.

Salatblader romano, arugula, spinat, ruccula, isberg, kinakål m.m.

Agurk, gulrøtter, tomater, vårløk, purre, sjalottløk, paprika I alle farger, reddiker, spirer, beter, urter, brokkoli, blomkål, fennikel, stangselleri, sellerirot, erter og grønne bønner.

FROKOST

HVORFOR ER  FROKOSTEN VIKTIG?

Nytt år gir oss nye muligheter. For en sunnere livsstil kan du med fordel starte med frokosten. En god og balansert frokost gjør deg bedre i stand til å gjøre gode valg senere på dagen i hva du spiser fordi du blir ordentlig mett og det varer utover dagen.

Frokost gir grunnlaget for dagen

Det å starte dagen med en sunn og god frokost er selve grunnlaget for en sunn livstil. Start hver dag med en god og balansert frokost med gode ingredienser og noe du liker godt, med lav GI. Da fungerer du godt og holder sulten borte gjennom dagen uten å småspise unødig.

Glykemisk Indeks

Glykemisk Indeks eller GI, måles etter hvordan matvarene påvirker blodsukkeret etter at du har spist. Når du spiser mat med høy GI får du med en gang mye energi, men du føler deg ofte trett og blir fort sulten igjen. Mat med høy GI er for eksempel hvitt brød, hvit ris, søtsaker, pommes frites. Mat med lav GI gir et jevnt energinivå og du kan lettere kontrollere sultfølelsen. Du føler deg derfor mett lengre og får et langt mer stabilt blodsukker. Eksempler på mat med lav GI  er grønnsaker, fullkorn og frukt.

Tips for gode valg:

·         Lag dine egne blandinger med musli, unngå ferdigkjøpte som oftest inneholder mye sukker.

·         Grøt lager du også best av hele korn, også for å unngå ferdige blandinger med sukker.

·         Bruk rent kjøtt og ikke blandingsprodukter eller fettrike produkter.

·         Bruk rikelig med grønnsaker som agurk, paprika og tomater.

·         Bruk kun yoghurt uten sukker og bruk bær som søtning.

·         Spis heller en hel appelsin istedenfor et glass med juice.

Hele korn i maten

Hele korn kan med fordel brukes både i supper, salater og andre matretter. Bruk mye vann og kok vannet før du tilsetter kornet. Kornene kan kokes «al dente» eller kok dem mer om du foretrekker mykere korn. Skyll kornene etter koking for å kjøle raskt ned. Lag en stor porsjon som du så kan oppbevare i kjøleskap eller fryser. Noen hele korn inneholder mye fytinsyre som da hindrer at kroppen tar opp vitaminene og mineralene. Ved å bløtlegge kornene i vann over natten brytes denne syren ned. Da absorberes næringsstoffene lettere.

Bokhvete er glutenfri og inneholder en mengde proteiner. Perfekt tillegg til ulike måltider. Anbefales kokt først i to minutter, sil bort vannet. Kok på nytt med rent vann til kornene er møre, ca. 10 minutter.

Havregryn bløtlegges over natten før du koker dem i ca. 35 minutter. Har en nøtteaktig god smak som passer godt i blant annet grøt, bakverk, supper, eller i hovedretter.

Bygg bløtlegges også over natten og kokes så i ca. 25 minutter. Godt i supper og gryteretter.

Sunn og god frokost

Det skjer noe med smaken etter all fråtsingen i desember. Vi ønsker oss ofte tilbake til hverdagsmaten og til det vanlige. Vi har valgt ut noen retter som er sunne men også supergode! Sett sammen en frokost du trives med og varier gjerne med kanel, kardemomme, ulike bær eller litt frukt. Litt variasjon gjør godt!

Husets müsli

Her kan du variere etter hva du liker best, og hva du får tak i. Det viktigste her er at du unngår de ferdigsukrete variantene, og de er det mange av! Her har du kontroll på det du spiser. Du kan på den måten lett få i deg en sunn og frokost, eller en lunch. Bruk den med yoghurt, med bær, over en salat eller i annen mat.

200 gram havregryn

200 gram rugflak

125 gram solsikkefrø

75 gram valnøtter

75 gram linfrø

50 gram havrekli

50 gram mandler, hakket

50 gram gresskarkjerner

2 dl vann

2 ss honning

½ dl olivenolje

------------------------

150 gram tørket aprikos, hakket

Forvarm stekeovn til 175 grader.

Bland alt det tørre i en stor bolle. Bland vann, olje og honning i en liten bolle før du heller det Bland over alt det tørre. Bland alt godt med rene hender før du brer alt ut over et bakebrett. Stek i ovnen i 10 minutter. Rør så godt om og stek i 10 minutter til. Gjør dette en gang eller to til, til massen er tørr. Avkjøl müslien helt før du tilsetter aprikosen. Oppbevar på en tett boks.

Husets snack bar

Små og gode når du har lyst på noe godt. De er lette og gode å lage, og ikke minst supergode å spise!

125 gram av husets müsli

200 gram svisker, hakket

65 gram linfrø

65 gram solsikkefrø

55 gram gresskarfrø

30 gram revet kokos

65 gram sesamfrø

50 grammørk sjokolade 70 %

1 appelsin, skallet

4 eggehviter

Bland alle ingrediensene i en bolle. Bruk en stekeform på ca. 36 x 20 cm, og legg i bakepapir. Ha blandingen i formen og skjær i ruter ca. 4 cm. Stek i 15 minutter, avkjøl og skjær i ruter.

Frokostsuppe

Mange land starter dagen med en enkel suppe. Suppen er ofte tynn med noe korn, belgfrukter, eller tofu. Lag en stor porsjon så det er enkelt å varme opp hver morgen.

2 ts olivenolje

1 løk, i skiver

2 fedd hvitløk

3 tomater, hakket

1 ts salt

½ ts pepper

1 liter vann

1 ts hele bønner, kokt, pr. pers.

Bladgrønt, spinat, kinakål el.l.

Stek løk og hvitløk i varm olje inntil de er gylne. Ha så i tomater, salt og pepper og stek 5 minutter. Ha i vann og kok det hele opp. Smak til om du vil ha mer krydder. Legg korn eller bønner på hver tallerken og hell over varm suppe.

LUKT

Tren luktesansen og husk bedre!

Bruker du luktesansen? Mange er nok ikke bevisste når de bruker luktesansen. Denne sansen bringer ofte minner fra tidlig barndom! Ikke rart lukter og tradisjoner er viktig for å fremkalle den gode julefølelsen! Lukter du forskjell på rød og hvit vin? Lukk øynene og prøv!

Luktminner

Har du opplevd å trekke pusten når du kjenner en duft for så å kjenne at minner strømmer på, eller du husker kanskje ikke helt hvor du husker lukten fra, men du er sikker på at det er noe du har opplevd.

Luktesansen blir ofte kalt den «glemte» sansen. Vi har lenge visst at det er tett forbindelse mellom hukommelse og lukt, men først nå har forskere funnet noe mer om årsaken til dette. Vi vet blant annet at luktminner varer mye lengre enn andre minner.

Det skal bare en svak duft til som kan sette i gang klare og tydelige bilder fra barndom, fra en ferietur eller steder du stadig besøker.

Hva sier forskerne?

Forskere ved Kavliinstituttet på NTNU har nå funnet ut hvordan lukt og minner henger sammen.

Luktesansen har alltid vært den vanskeligste sansen å studere da det finnes over en million duftmolekyler som i ulike kombinasjoner utgjør det vi kjenner som lukt. Hvert duftmolekyl er som en nøkkel som må passe i et nøkkelhull for å bli gjenkjent. Det er en vanskelig jobb å finne ut hvilke molekyler som kjennes igjen av de rundt tusen ulike sensorene i nesen. Det er også mange nøkler til hvert nøkkelhull, men noen passer bedre enn andre. Det er et stort puslespill der det de siste år er gjort store fremskritt.

I 1991 fant forskerne Richard Axel og Linda Buck ut hvilke gener som lager nesens sensorer for lukt. Nesten 400 gener er involvert, til sammenligning lages sensorene i øyet av fire gener. Forskerne fikk i 2004 nobelpris for dette funnet.

Siden det har forskningen av lukt og luktesans tatt av. Det begynner nå å bli godt dokumentert hvordan lukt leses av inne i nesen.

Neste skritt er så hvordan hjernen jobber videre med signalene fra luktesensorene. Det er fortsatt et mysterium som ennå ikke er løst. Det forskes aktivt videre på området. Det man har funnet ut av er at den såkalte luktelappen har fysiske koblinger som strekker seg inn i området i hjernen som er kjent for å jobbe med stedsans og hukommelse.

Historisk om lukt

En berømt forflytning fra lukt til følelser og tidlige opplevelser er Marcel Prousts opplevelse av Madeleinekake i romanverket « På sporet av den tapte tid». Her spiser hovedpersonen en slik kake dyppet i lindete, og bringes dermed tilbake til barndommens besøk hos en tante. Dette kalles i dag for den proustianske hukommelse.

Spedbarn lukter seg frem til morens pupp. De første leveår bruker barn aktivt både lukte- og smakssansen. De duftene som er i det moren spiser før barnet er født foretrekker ofte barnet disse luktene senere.  

Forskerne har også funnet ut at om du husker bedre dersom du kombinerer en opplevelse med en lukt. Så da er det bare å trene opp luktesansen for å holde de små grå vedlike!

Det dufter jul

Vi har lest om duft tidligere i bladet, og lært at det må bestemte dufter til for å få frem gode minner om tidligere juler. Det er jo det julen handler om, nettopp det å ta vare på tradisjoner. Når vi kjenner «våre» kjente dufter, så setter det oss tilbake i tid, til det vi har erfart tidligere da vi kjente de samme luktene. Dette skjer uten at vi engang tenker på det. Nå er det jo engang slik at vi er ulike, det vil være ulike dufter som setter akkurat deg i den rette julestemningen. D duftene vi skaper for våre barn, vil være de duftene som er viktige for dem i all fremtid for å få julestemningen på plass!

Gløgg ekstrakt

I julegløgg har vi mange dufter som kan minne om god jul! Her får du virkelig fylt huset med gode lukter! Om du lager en litt stor porsjon fyller du ditt hus med gode lukter og kan gi gløggessens i presang til noen du er glad i! Bruk en flaske eller glass som rommer ca. 2 dl. Det er nok gløggenes til 1 flaske rødvin, eller tilsvarende mengde rød saft, eller noe lignende.

1 dl rødvin

5 dl vann

10 nellikspiker

5 kardemommefrø

1 stjerneanis

4 biter kanel

2 biter ingefær

3 ts tørket pomeranskall, eller syltet

1 appelsin

4 ss brunt sukker

Bruk en potetskreller til å skrelle av skallet av appelsinen. Da får du kun det oransje. Ha alt krydderet i en morter og knus. Ha alt krydderet i en kjele med vin, vann, appelsinskall og saft samt sukkeret. La det hele trekke på svak varme i 30 minutter. Sil av og la avkjøle litt. Hell det over på rene og varme flasker. Vinkorker kan brukes til å tett flaskene.

Når du skal servere gløggen blander du 2 dl gløggekstrakt med 1 flaske rødvin, eller tilsvarende mengde uten alkohol (for eksempel rød saft). Varm forsiktig opp og server med hakkete mandler og rosiner.

TIPS: La gjerne rosinene ligge et par dager i et glass med portvin eller rødvin.

Mammas pepperkaker

Det å lage sin egen pepperkakedeig er noe av det beste jeg vet for å fylle hele huset med god lukt. I tillegg er det å bake de ut senere en både nyttig og hyggelig aktivitet som barn og voksne i alle aldre setter pris på å gjøre sammen!

Lag deigen og sett den i en tett bolle i kjøleskapet. Da tar du av deigen i bollen etter hvert som du baker ut.

150 gram brunt sukker, ev. hvitt

250 gram mørk sirup

1 ts ingefær

3 ts kanel

½ -3/4 ts nellik

1 ts kardemomme

2 ts natron

150 gram smør

1 egg

500 – 600 gram hvetemel

Start med å legge alt smøret i biter i en stor bolle. Bruk en stor kjele og ha i denne brunt sukker, sirup, ingefær, nellik, kanel og kardemomme. Kok dette opp, ta tilside og tilsett natron mens du rører godt i kjelen. Det skummer da ordentlig opp og blir mye mer. Ha dette raskt over i bollen med smør. Tøm kjelen helt og rør til smøret er smeltet. La deigen bli helt kald, før du tilsetter egget og hvetemelet. Kna deigen godt og sett kaldt minst over natten før bruk. Da får deigen satt seg med alt det gode krydderet.

Kjevle ut tynne leiver og stikk ut ønskete kakefigurer eller lag dine egne!

Rødkål

Det å koke sin egen rødkål er for mange akkurat den duften som skal til for at det lukter jul! Har du ikke gjort det før kan du prøve nå. Det er enkelt og skaper mye juleglede! Rødkål passer til mye av julematen vår.

1 ½ kg rødkål

2 ts salt

4 ts karve

5 dl kraft + litt ribbefett

4 ts eddik

4 ts sukker

Snitt rødkålen i tynne skiver og legg i en gryte. Bland eddiken med kålen, og ha deretter i salt, karve og sukker med kraften. La det hele småkoke under lokk i ca. 45 minutter. Rør inn litt ribbefett før serving.

SMAK

Vi smaker oss gjennom mye mat og drikke. All mat og drikke smaker ikke like godt i alle situasjoner og til alle tider på døgnet. Smaken er sammensatt, blant annet av egne erfaringer, av lukt og av dine egne forventninger til det du det du spiser. Det er først og fremst dette som gjør at smaken er så ulik, og vi setter pris på ulik mat.  Ny mat kan være uvant, men om vi får prøve oss litt, smakt litt, så synes de fleste av oss at maten er god. Det forutsetter at vi får prøve i positive omgivelser.

Hva er smakssansen?

Smakssansen er den sansen som stimulerer appetitten vår samtidig som den gir informasjon om giftstoffer i maten. Derfor kan vi si at smakssansen dirigerer oss mot den riktige maten og beskytter oss mot dårlig mat. Smaksreseptorene utvikles tidlig i fosterlivet og et nyfødt barn kan diskriminere mange typer smak. Barnet utforsker verden helt fra starten ved å smake på ting.

Smak og lukt samarbeider, og når vi spiser mottar vi inntrykk fra begge sansene. Synet av det vi smaker og lukter gir oss erfaringer som bygger sammenhenger mellom disse sansene.

Smak og lukteceller transporterer sanseimpulser til hjernen. Denne transporten foregår gjennom nervetråder til et område der det foregår en utvelgelse av de sanseimpulser vi blir bevisste og de som behandles ubevisst.

Utvelgelsen av sanseinntrykk som skjer bevisst er avhengig blant annet av dagsform og konsentrasjon. Om vi konsentrerer oss om de ulike smakene vil informasjonen fra munn og nese passere gjennom filteret som former opplevelser, og da oppleves også smaken. Om vi da er opptatt av andre ting mens vi spiser vil bare en liten del av sanseinntrykkene fra munn og nese nå frem til denne delen av hjernen. Om vi spiser frokost i full fart vil da knapt huske hvordan maten smaker.

Tolking av inntrykk fra smak- og lukteceller skjer i deler av hjernebarken og er avhengig av hva vi har lært, erfart og også hvilke stoffer kropper har bruk for. Alt som tolkes, lagres så og kan senere brukes ved tolking av nye sanseinntrykk.

Hvordan opplever vi smak?

Opplevelsen av smak er en sammenheng mellom både smak, lukt og ikke minst erfaring og forventninger til det vi smaker. Nå vi for eksempel tar en bit av en potetmos og den smaker søtt av noe helt annet vil vi få en ubehagelig smaksopplevelse. Forventningene om smak innfris ikke.

Luktesans og synssansen er derfor viktige for at vi skal kunne skille mellom ulike smaktyper. For barn med nedsatt med nedsatt syn eller hørsel kan vi forstå at det å spise er sterkt forbundet med lukt- og smakreferansene. Barnet vil kanskje være ekstra sensitiv på hva det vil spise. Barn bør i det hele tatt få god tid til å lukte og smake på maten. Det er viktig å forberede et barn på hva det får i munnen før det kommer i munnen om man mater et barn.

Noen barn med nedsatte funksjoner kan også ha nedsatt smaksans. Da er det viktig å respektere barnas smakpreferanser så mye som mulig samt oppmuntre til å smake på ulik mat.

Dersom kroppen mangler viktige kjemiske stoffer vil det påvirke våre smakpreferanser. For eksempel om kroppen er i underskudd på salt vil merke en økende appetitt på salt mat. Salt mat vil da gi en god smaksopplevelse. Om kroppen derimot har et overskudd på salt vil salt mat gi en dårligere smaksopplevelse.

Oppsummert vil da opplevelsen av smak i forbindelse med et måltid være avhengig av smak- og luktesans sammen med oppmerksomhet, dagsform, erfaringer, læring og spisesituasjon. Det er derfor riktig å si at smaksopplevelsen kan diskuteres, men det finnes ingen fasit.

Smakfulle retter for nyåret!

Det er mye vi kan bruke i enkel mat for at den skal gi gode smaker. Tenk bevisst under matlagingen at du skjerper luktesansen og også smakssansen! Dekk et hyggelig bord og nyt smakene! Husk du må sette av tid slik at du virkelig kan nyte alt rundt maten og dermed få maksimalt ut av opplevelsen av maten. God appetitt!

Gulrotsuppe med mynte

Fantastisk rik og god suppe med en kombinasjon av gode smaker.

750 gram gulrøtter, skrelt og i biter

2 løk, finhakket

2 fedd hvitløk, finhakket

2 ss ekstra virgin olivenolje

1 liter grønnsakskraft (ev. av buljongterning)

1 appelsin, saften og skallet

1 ss sitronsaft

1 ss hel spisskummen

1 håndfull mynteblader, hakket

2 dl yoghurt, naturell

Salt og pepper

Varm oljen og løk og hvitløk i en kjele til løken er gyllen og blank. Ha deretter i gulrøttene og kraften og la det hele småkoke i 15-20 minutter. Bruk en stavmisker i suppen for å få den helt jevn. Smak til salt og pepper. Tilsett så sitron- og appelsinsaft. Bruk ønsket mengde av appelsinskallet. Bruk en tørr og varm stekepanne og ha i kummenfrøene. Rist dem i pannen til de gir fra seg en god duft, knus dem lett i en morter. Ha suppen i en skål, en liten teskje frø over, en teskje mynte over og en større skje yoghurt over ved servering.

Sitronfromasj

Sitroner byr på mye godt av smak og duft. Her har vi valgt en søt variant med fromasj.

4 plater gelatin

3 egg

100 gram sukker

2 sitroner, presset saft og revet skall

2 ½ dl kremfløte

Legg gelatinplatene i kaldt vann i 10 minutter. Pisk eggedosis av egg og sukker. Pisk krem av fløten. Klem vannet ut av gelatinen og ha de i en liten kjele over svak varme. La de smelte forsiktig og tilsett sitronsaften og det revne skallet. Visp gelatinblandingen forsiktig inn i eggedosisen og vend deretter inn den stivpiskete kremen. Ha det hele over i en serveringsskål eller porsjonsskåler. La de stå kaldt minst 4 timer, eller over natten. Server gjerne med en god klatt søt kremfløte ved siden av.

Kylling med laurbær

Tidenes beste kylling! Rik på smak, og mye gode dufter underveis. Her kan du aktivt bruke på luktesans og smakssans.

1 kylling

20-30 laurbærblader

2 dl olivenolje

Salt og pepper

Bruk en liten kniv som du nærmest skraper bena ut av kjøttet. Start med å snitte langs yttersiden av lår og vinger, før du går videre til å lage et snitt på midten ryggsiden. Deretter vrenger du alle beina bort ved å skrape langs beina. Pass på at du ikke lager hull i skinnet på brystsiden.

Ha salt og pepper på innsiden og lukk kyllingen som best du kan. Ha oljen i stekepannen og legg laurbær så all oljen er dekket, og stek kyllingen ved middels varme ca. 10 minutter. Snu, legg nye laurbærblader i panne og stek 10 minutter til. Skrap av bladene før servering og server i skiver med salat og stekte poteter.