onsdag 11. februar 2015

SMAK


Vi smaker oss gjennom mye mat og drikke. All mat og drikke smaker ikke like godt i alle situasjoner og til alle tider på døgnet. Smaken er sammensatt, blant annet av egne erfaringer, av lukt og av dine egne forventninger til det du det du spiser. Det er først og fremst dette som gjør at smaken er så ulik, og vi setter pris på ulik mat.  Ny mat kan være uvant, men om vi får prøve oss litt, smakt litt, så synes de fleste av oss at maten er god. Det forutsetter at vi får prøve i positive omgivelser.

Hva er smakssansen?

Smakssansen er den sansen som stimulerer appetitten vår samtidig som den gir informasjon om giftstoffer i maten. Derfor kan vi si at smakssansen dirigerer oss mot den riktige maten og beskytter oss mot dårlig mat. Smaksreseptorene utvikles tidlig i fosterlivet og et nyfødt barn kan diskriminere mange typer smak. Barnet utforsker verden helt fra starten ved å smake på ting.
Smak og lukt samarbeider, og når vi spiser mottar vi inntrykk fra begge sansene. Synet av det vi smaker og lukter gir oss erfaringer som bygger sammenhenger mellom disse sansene.
Smak og lukteceller transporterer sanseimpulser til hjernen. Denne transporten foregår gjennom nervetråder til et område der det foregår en utvelgelse av de sanseimpulser vi blir bevisste og de som behandles ubevisst.
Utvelgelsen av sanseinntrykk som skjer bevisst er avhengig blant annet av dagsform og konsentrasjon. Om vi konsentrerer oss om de ulike smakene vil informasjonen fra munn og nese passere gjennom filteret som former opplevelser, og da oppleves også smaken. Om vi da er opptatt av andre ting mens vi spiser vil bare en liten del av sanseinntrykkene fra munn og nese nå frem til denne delen av hjernen. Om vi spiser frokost i full fart vil da knapt huske hvordan maten smaker.
Tolking av inntrykk fra smak- og lukteceller skjer i deler av hjernebarken og er avhengig av hva vi har lært, erfart og også hvilke stoffer kropper har bruk for. Alt som tolkes, lagres så og kan senere brukes ved tolking av nye sanseinntrykk.

Hvordan opplever vi smak?

Opplevelsen av smak er en sammenheng mellom både smak, lukt og ikke minst erfaring og forventninger til det vi smaker. Nå vi for eksempel tar en bit av en potetmos og den smaker søtt av noe helt annet vil vi få en ubehagelig smaksopplevelse. Forventningene om smak innfris ikke.
Luktesans og synssansen er derfor viktige for at vi skal kunne skille mellom ulike smaktyper. For barn med nedsatt med nedsatt syn eller hørsel kan vi forstå at det å spise er sterkt forbundet med lukt- og smakreferansene. Barnet vil kanskje være ekstra sensitiv på hva det vil spise. Barn bør i det hele tatt få god tid til å lukte og smake på maten. Det er viktig å forberede et barn på hva det får i munnen før det kommer i munnen om man mater et barn.
Noen barn med nedsatte funksjoner kan også ha nedsatt smaksans. Da er det viktig å respektere barnas smakpreferanser så mye som mulig samt oppmuntre til å smake på ulik mat.
Dersom kroppen mangler viktige kjemiske stoffer vil det påvirke våre smakpreferanser. For eksempel om kroppen er i underskudd på salt vil merke en økende appetitt på salt mat. Salt mat vil da gi en god smaksopplevelse. Om kroppen derimot har et overskudd på salt vil salt mat gi en dårligere smaksopplevelse.
Oppsummert vil da opplevelsen av smak i forbindelse med et måltid være avhengig av smak- og luktesans sammen med oppmerksomhet, dagsform, erfaringer, læring og spisesituasjon. Det er derfor riktig å si at smaksopplevelsen kan diskuteres, men det finnes ingen fasit.


Smakfulle retter for nyåret!
Det er mye vi kan bruke i enkel mat for at den skal gi gode smaker. Tenk bevisst under matlagingen at du skjerper luktesansen og også smakssansen! Dekk et hyggelig bord og nyt smakene! Husk du må sette av tid slik at du virkelig kan nyte alt rundt maten og dermed få maksimalt ut av opplevelsen av maten. God appetitt!

Gulrotsuppe med mynte

Fantastisk rik og god suppe med en kombinasjon av gode smaker.
750 gram gulrøtter, skrelt og i biter
2 løk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket

2 ss ekstra virgin olivenolje
1 liter grønnsakskraft (ev. av buljongterning)
1 appelsin, saften og skallet
1 ss sitronsaft
1 ss hel spisskummen
1 håndfull mynteblader, hakket
2 dl yoghurt, naturell
Salt og pepper
Varm oljen og løk og hvitløk i en kjele til løken er gyllen og blank. Ha deretter i gulrøttene og kraften og la det hele småkoke i 15-20 minutter. Bruk en stavmisker i suppen for å få den helt jevn. Smak til salt og pepper. Tilsett så sitron- og appelsinsaft. Bruk ønsket mengde av appelsinskallet. Bruk en tørr og varm stekepanne og ha i kummenfrøene. Rist dem i pannen til de gir fra seg en god duft, knus dem lett i en morter. Ha suppen i en skål, en liten teskje frø over, en teskje mynte over og en større skje yoghurt over ved servering.

Sitronfromasj

Sitroner byr på mye godt av smak og duft. Her har vi valgt en søt variant med fromasj.
4 plater gelatin
3 egg
100 gram sukker
2 sitroner, presset saft og revet skall
2 ½ dl kremfløte
Legg gelatinplatene i kaldt vann i 10 minutter. Pisk eggedosis av egg og sukker. Pisk krem av fløten. Klem vannet ut av gelatinen og ha de i en liten kjele over svak varme. La de smelte forsiktig og tilsett sitronsaften og det revne skallet. Visp gelatinblandingen forsiktig inn i eggedosisen og vend deretter inn den stivpiskete kremen. Ha det hele over i en serveringsskål eller porsjonsskåler. La de stå kaldt minst 4 timer, eller over natten. Server gjerne med en god klatt søt kremfløte ved siden av.

Kylling med laurbær

Tidenes beste kylling! Rik på smak, og mye gode dufter underveis. Her kan du aktivt bruke på luktesans og smakssans.
1 kylling
20-30 laurbærblader
2 dl olivenolje
Salt og pepper
Bruk en liten kniv som du nærmest skraper bena ut av kjøttet. Start med å snitte langs yttersiden av lår og vinger, før du går videre til å lage et snitt på midten ryggsiden. Deretter vrenger du alle beina bort ved å skrape langs beina. Pass på at du ikke lager hull i skinnet på brystsiden.
Ha salt og pepper på innsiden og lukk kyllingen som best du kan. Ha oljen i stekepannen og legg laurbær så all oljen er dekket, og stek kyllingen ved middels varme ca. 10 minutter. Snu, legg nye laurbærblader i panne og stek 10 minutter til. Skrap av bladene før servering og server i skiver med salat og stekte poteter.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar