Sjokolade

Vi har mye å takke Spanjolene for. Blant annet det at de brakte sjokoladen til Europa. De fleste av oss har et forhold til sjokolade, enten vi spiser den eller ikke spiser den. Det er mye snakk om sjokolade og helseeffekt. I gamle dager ble faktisk sjokoladen brukt for å fremme helse. Hva er sjokolade egentlig? Behøver vi å ha dårlig samvittighet når vi spiser den?

Hva er sjokolade?

Sjokoladen er fremstilt av kakaobønner fra kakaotreet Theobroma cacaos frukt.

Det finnes tusenvis av varianter over hele verden. Hovedingrediensene er likevel stort sett de samme, nemlig kakaosmør, kakaomasse og sukker. Både kakaomasse og kakaosmør kommer fra kakaotreets frukter, og fra frøene i disse. Kakaobønnene gjæres, ristes og males til en slags grøt. Deretter blandes de andre ingrediensene i massen. For å lage ½ kilo sjokolademasse trengs det mer enn 400 kakaobønner. Hvit sjokolade er laget av kakaosmør, sukker, melk og vanilje.

Sjokoladen består av karbohydrater, fett, noen proteiner, og også magnesium, kalsium, natrium og vitamin A, B1, B2, D og E samt litt koffein.

Er sjokolade sunt?

Kakaobønnene inneholder flavonoider som er antioksidanter som påvirker det såkalte dårlige kolesterolet i blodet og dermed hindrer dannelsen av åreforkalkning i blodårene. Derfor har fettet i mørk sjokolade tilnærmende nøytral effekt på kolesterolnivået. Undersøkelser har vist at det gode kolesterolet kan stige med opptil 10 % på grunn av stoffene i sjokolade. Det er også påvist opptil 400 andre substanser i sjokolade, blant annet serotonin og endorfiner som sammen med flere av de andre substansene har en oppkvikkende og positiv effekt på kroppen generelt, og ikke minst på den mentale tilstanden. Andre stoffer kan også ha spesifikke oppgaver som styrker immunforsvaret.

Flere studier har konkludert med at vårt tabuforhold til sjokolade har gjort den enda mer tiltrekkende i våre øyne. Forholdet til sjokolade har store kulturelle variasjoner. Kanskje det er en blanding av fysiologisk påvirkning fra selve sjokoladen samt en forventing om at sjokoladen er forbuden frukt som gjør at vi elsker den så høyt? Nå vet vi derimot at mørk sjokolade er godt for gane og hjertet i moderate doser. Spis den og nyt den, med god samvittighet!

Sjokoladens historie

Ordet sjokolade kommer fra det spanske chocolate med samme betydning. Opprinnelsen til det spanske ordet er noe omstridt, men kan være fra xocolli som er bitter, og atl som betyr vann. Ordet kakao kommer fra aztekernes cacahuaqucht.

Mayaindianerne har siden 600-tallet dyrket kakaotreet i Mellom-Amerika. Man antar at bønnene har blitt brukt i mer enn 2500 år. Den gang var det i hovedsak fruktkjøttet rundt bønnene som ble brukt. De laget en drikke ved å riste kakaobønner og mose dem til en feit kakaomasse om ble smakstilsatt med vanilje og sukker samt honning og chili. De brukte også maismel for å drøye drikken. Kakaomassen ble presset til små boller som de så tørket og raspet i varmt vann. Denne metoden blir fortsatt brukt flere steder i Amerika.

Det var Spania og Christopher Columbus som bragte sjokoladen til Europa. Spania etablerte tidlig et monopol på import av sjokoladen. I starten ble sjokoladen nytt mest i form av sjokoladedrikker. Det ble åpnet sjokoladehus mange steder som solgte denne eksklusive drikken rundt i Europa. I 1828 fant man ut at man kunne fremstille pulver av kakaobønnene, og det førte til at den første sjokoladekaken ble laget i 1847.

Sjokoladebønnene var verdifulle og ble derfor også brukt i ulike seremonier i Mesoamerika. Sjokolade ble den gang brukt i flytende form. Sjokolade i fast form ble utviklet i Europa i moderne tid.

Da kakaomassen kom til Spania ble denne drikken med kakaomasse og vann utbredt også her. På 1600 tallet spredte drikken seg videre til Italia og Frankrike, og England. På slutten av 1600-tallet var drikken utbredt over hele Europa. På 1800-tallet var det vanlig i borgerhjem å ha egne sjokoladekopper til nettopp å drikke sjokolade av.

Bruksområder for sjokoladen

Sjokolade er blant verdens mest populære godterier. Den nytes i stadig flere former, i konfekt og drikker, i kaker og som pålegg. Den brukes også som krydder. Det er blandingsforholdet mellom melk og sjokolademasse om bestemmer om sjokoladen blir søt eller bittersøt, eller midtimellom.

Sjokolade ble tidligere brukt for å behandle tuberkulose, jernmangel, gikt eller depresjon. Sjokolade har blitt tillagt mange gode egenskaper gjennom årene. Den er oppkvikkende, gir energi og fungerer som et afrodisiakum.

Sjokolade i moderate i moderate mengder er bra. Vanlige sjokolade blant godteri inneholder forholdsvis mye sukker samt mettede fettsyrer og lite kakaomasse. Det er ikke bra hverken for tennene eller for vekten. Mørk sjokolade derimot inneholder mer kakao og mindre sukker.

Hvordan fremstilles sjokoladen?

Hver av fruktene inneholder 20 -30 bønner på størrelse med en mandel som får gjære. Gjæringen føres til at kjernen blir brun og porøs. Det er da aromaen i bønnene utvikles og som gjør at de kan brukes til sjokolade. Deretter må bønnene tørkes før de kan fraktes og lagres. Deretter ristes eller brennes de ved ca. 125 grader i 15-30 minutter. Denne ristingen er den viktigste prosessen som har betydning for sjokoladens smak. Så knuses bønnene og skal blir fjernet. De knuste bønnene males så til kakaomasse før minst halvparten av fettet presses bort. Presskaken som ligger igjen males så til kakaopulver.  Det fettet som ble fjernet er kakaosmøret.

Spiselig sjokolade blir så laget ved å blande kakaomasse, sukker og kakaosmør som så valses. Den siste viktige prosessen kalles conching og er en intensiv mekanisk behandling som pågår over 12-48 timer. Det går blant annet ut på å utvikle fine aromaer samt gi sjokoladen en flytende konsistens. Sjokoladen leveres så videre til kunder flytende i tankbiler ved ca. 50 grader før de så inntar sin siste form. Den siste prosessen kalles temperering enten det dreier seg om fast eller flytende sjokolade. Her er målet å gradvis senke temperaturen fra 50 grader til den ønskede konsistensen er oppnådd.

Kakao og dyr

Kakao og sjokolade kan være livstruende for hunder, og trolig også for katter og hester. Tegn på forgiftning opptrer vanligvis 6-12 timer etter inntak av stoffet. Det er stoffene teobromin og koffein som kan forårsake forøket puls, hallusinasjoner, alvorlig diare, epileptiske anfall, hjerteinfarkt, innvendige blødninger eller død. Dødelig dose av teobromin og koffein er omtrent 100-200 mg pr. kg. dyr. Individuelle variasjoner gjør at død kan inntreffe ved langt lavere doser.

Mørkt og lyst, søtt og bittert, flytende eller fast, sunt eller usunt. Vi spiser det og nyter det. Kos deg med sjokoladen og nyt den i julen med familie og venner.

Sjokolademuffins

Gode herlige og saftige muffins. Det er ekstra godt å kjenne biter av sjokolade.

100 gram smør

1 dl melk

2 egg

2 dl sukker

4 dl hvetemel

1 ½ ts bakepulver

1 ½ ts salt

3 ss kakao

2 ts vaniljesukker

100 gram mørk kokesjokolade, hakket

Ha smøret i en kjele og smelt dette før du tilsetter melken. Lag eggedosis av egg og sukker og ha melkeblandingen i eggedosisen. Ha så i det tørre og rør til en jevn masse. Bruk gjerne et muffinsbrett og fordel massen i formene. Fylles til de er noe mer enn halvfulle. Stek kakene ved 200 grader i 12-15 minutter. 

Sjokoladedrikke

God og varm sjokolade

God og varmende sjokoladedrikke. Sjokolade som drikke er som et lite måltid, det er virkelig mettende.

100 gram mørk sjokolade, finhakket

1 vaniljestang

6 dl melk

2 ss honning

Skallet av ¼ appelsin

Sjokoladebiter

Saftige og gode sjokoladebiter. Disse kan du fryse i små bokser og ta opp ved behov. Det er ofte godt å ha noe en kan ta opp når en får uventede gjester.

150 gram smør

2 egg

3 dl sukker

1 ½ dl sukker

4 dl hvetemel

3 ss kakaopulver

1 ts vaniljesukker

Til kremen:

100 gram smør

2 dl kremfløte

2 ts hvetemel

2 ss kakaopulver

Kokos til toppen.

Start med å smelte smøret og avkjøl dette. Pisk deretter sukker og egg til eggedosis. Tilsett så melk og smør. Bland alt det tørre og tilsett det i røren. Ha røren i en langpanne med bakepapir. Stek kaken ca. 12-13 minutter ved 220 grader.