Mandler

Mandler forebygger demens

Vi har vel de fleste av oss sett den fantastiske mandel blomstringen vi har her på Costa Blanca kysten i februar. Nydelige blomster fra hvitt til en mange rosa farger.

En god håndfull mandler om dagen er et enkelt skritt for et sunnere hjerte. Nøtter inneholder så godt som ingen karbohydrater, og bare sunne fettsyrer. Mandler er godt egnet for diabetikere og andre som trenger å kontrollere blodsukkeret.

Mandler er rett og slett noe av det sunneste vi kan knaske i oss.

Hva er mandler?

Mandel er en steinfrukt av mandeltreet Prunus Dulcis.

Mandelfrukten har en hårete ytterhinne og et hardt uspiselig skall. Det er frøet inne i skallet som er den delen vi kaller mandel.

Visste du at mandel teknisk sett klassifiseres som en frukt? Men for enkelthetens skyld kalles vi den en nøtt. Det er den av alle nøtter som gir mye av alt, protein, fiber, B- vitaminer, sink, magnesium, jern, fosfor, E-vitamin, og ikke minst av det sunne fettet.

Helsefordeler med mandler

Nøtter er en god kilde til både magnesium og E-vitamin, som også kan forebygge og reduserer sjansen for hjertesykdom. Umettet fett beskytter også mot visse krefttyper, styrker immunforsvaret og hjelper til med konsentrasjonsevnen.

De fleste nøtter er fylt med umettet fett. Studier viser at denne typen fett er sunt og godt for hjertet. Det kan også redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer med opptil 21 %. Forskere i England mener at ved inntak av 50-100 gram mandler om dagen faller kolesterolnivået.

Forskere mener at man ikke nødvendigvis legger på seg om man liker å spise nøtter. Nøttene fungerer som et mellommåltid, og man spiser dermed ofte mindre til måltidene.

Forskere mener mandler kan virke forebyggende mot demens på grunn av det høye innholdet av flerumettede fettsyrer.

Helsefordeler fra mandler oppsummert:

Kostfiberet gir tarmene noe å jobbe med, forebygger forstoppelse.

Enumettede fettsyrer er bra for hjertet og kolesterol.

Proteiner er viktig som byggestein for kroppen og cellene.

Vitamin E er en antioksidant viktig for reproduksjon og seksuell funksjon.

Kalsium styrker vårt skjelett og gjør at hjerne og muskler fungerer optimalt.

Folat er viktig for dannelsen av friske røde blodceller og normalt DNA. Svært viktig før og under svangerskap, forebygger fosterskader.

Jern er viktig for danning av røde blodceller som frakter oksygen i kroppen.

Bruken av mandler

Nøttene er som sagt gode som mellommåltider. Lurt å kjøpe de usaltede nøttene som ikke er ristet. Sørg for å kjøpe nøttene ferske, og lagre dem alltid på et kaldt og mørkt sted.

Tips:

Lag turproviant av rosiner, 70 % mørk sjokolade, andre nøtter etter eget ønske. Bland alt i en pose eller boks og ha med på tur!

Mandler i mat

Mandler er gode både gode og næringsrike å spise som der er. De kan også brukes i mange ulike matretter. Vi er kanskje vant til å bruke mandler eller mandelmel i mye kaker eller tørre kaker. Mandler er mye brukt blant annet i Spania også i mange forskjellige sauser og tilbehør, og i matretter ellers.

Mandelsuppe

Spennende mandelsuppe

Et spennende og litt annerledes rett med mandler enn det vi er vant til.

3 ss extra virgin olivenolje

100 mandler

3 skiver brød, tørt i terninger

2 fedd hvitløk

1 håndfull persille

Safran

1 ts eddik, sherry e.l.

salt

Bruk mandler uten skall. Ha dem i kokende vann et par minutter, og «press» dem ut av skallet. Ha olje i en kjele og varm opp, stek mandlene 4 minutter. Ta eventuelt av noen mandler for pynt. Putt resten i en foodprocessor (bruk hullsleiv). Stek deretter brød, persille, hvitløk og safran i kjelen noen minutter før du har også dette i foodprocessoren. Ha det igjen over i kjelen og rør litt etter litt vann inn til ønsket konsistens.

Smak til med salt og eddik, og dryss over litt hakket mandel.

Kransekakestenger

125 gram mandler, malt

125 gram melis

1 eggehvite

50 gram kokesjokolade

1 ss kaffe

Bland mandlene med siktet melis. Elt eggehviten godt inn i deigen. Trill til fingertykke stenger og kutt dem i ca. 4 cm lange biter. Stek dem ca. 6 minutter ved 200 grader. Smelt sjokolade og kaffe over svak varme og dypp de avkjølte kakeendene.

Som en variant kan man dyppe hele kakene i sjokoladen og rulle dem i finhakkete nøtter.

Spansk mandelkake  -  Tarta de Santiago

Denne kaken serveres kan serveres som dessert eller til kaffen. Den lages ofte med kamskjellfigurer og kors som et symbol på helgenen. Du kan legge et skjell på kaken før du drysser melis over, og fjerne skjellet forsiktig.

280 gram hvetemel

150 sukker

1 ts sitronskall, fint revet

Salt, en klype

150 gram smør

1 stort egg

1 ss kaldt vann

Fyllet:

175 gram smør

175 gram sukker

3 store egg

175 gram mandler, finmalte

2 ts hvetemel

½ ts mandelessens

Melis, til pynt

Creme fraiche til servering

Lag deigen ved å ha mel, sukker, sitronskall og salt i en bolle. Elt til smøret er blandet med det tørre. Rør egg og vann i en liten bolle, og ha det deretter litt og litt i deigen. Elt deigen til jevn og lag til en rund ball. Avkjøl i kjøleskap minst 1 time.

Bruk en springform på 25 cm, og smør denne. Kjevle deigen til 3 mm tykk leiv og kle formen med denne. Sett så formen i kjøleskap 15 minutter. Deretter dekke du innsiden av paien med folie og fyll med tørre belgfrukter. Forvarm ovnen 220 grader, og stek kaken 12 minutter. Fjern så bønner og folie, og stek 4 minutter til. Ta formen ut av ovnen og skru varmen ned til 200 grader.

Lag fyllet ved å piske romtemperert smør og egg til det skummer. Rør inn et egg av gangen. Tilsett deretter malte mandler, mel, appelsinskall og mandelessens. Rør alt godt sammen.

Fordel fyllet i paien slik at overflaten er glatt og fin. Stek så i 30 minutter til kakepinnen er ren når den stikkes midt i kaken. Avkjøl kaken litt før du drysser over melis. Server med creme fraiche.

Sjokolade

Vi har mye å takke Spanjolene for. Blant annet det at de brakte sjokoladen til Europa. De fleste av oss har et forhold til sjokolade, enten vi spiser den eller ikke spiser den. Det er mye snakk om sjokolade og helseeffekt. I gamle dager ble faktisk sjokoladen brukt for å fremme helse. Hva er sjokolade egentlig? Behøver vi å ha dårlig samvittighet når vi spiser den?

Hva er sjokolade?

Sjokoladen er fremstilt av kakaobønner fra kakaotreet Theobroma cacaos frukt.

Det finnes tusenvis av varianter over hele verden. Hovedingrediensene er likevel stort sett de samme, nemlig kakaosmør, kakaomasse og sukker. Både kakaomasse og kakaosmør kommer fra kakaotreets frukter, og fra frøene i disse. Kakaobønnene gjæres, ristes og males til en slags grøt. Deretter blandes de andre ingrediensene i massen. For å lage ½ kilo sjokolademasse trengs det mer enn 400 kakaobønner. Hvit sjokolade er laget av kakaosmør, sukker, melk og vanilje.

Sjokoladen består av karbohydrater, fett, noen proteiner, og også magnesium, kalsium, natrium og vitamin A, B1, B2, D og E samt litt koffein.

Er sjokolade sunt?

Kakaobønnene inneholder flavonoider som er antioksidanter som påvirker det såkalte dårlige kolesterolet i blodet og dermed hindrer dannelsen av åreforkalkning i blodårene. Derfor har fettet i mørk sjokolade tilnærmende nøytral effekt på kolesterolnivået. Undersøkelser har vist at det gode kolesterolet kan stige med opptil 10 % på grunn av stoffene i sjokolade. Det er også påvist opptil 400 andre substanser i sjokolade, blant annet serotonin og endorfiner som sammen med flere av de andre substansene har en oppkvikkende og positiv effekt på kroppen generelt, og ikke minst på den mentale tilstanden. Andre stoffer kan også ha spesifikke oppgaver som styrker immunforsvaret.

Flere studier har konkludert med at vårt tabuforhold til sjokolade har gjort den enda mer tiltrekkende i våre øyne. Forholdet til sjokolade har store kulturelle variasjoner. Kanskje det er en blanding av fysiologisk påvirkning fra selve sjokoladen samt en forventing om at sjokoladen er forbuden frukt som gjør at vi elsker den så høyt? Nå vet vi derimot at mørk sjokolade er godt for gane og hjertet i moderate doser. Spis den og nyt den, med god samvittighet!

Sjokoladens historie

Ordet sjokolade kommer fra det spanske chocolate med samme betydning. Opprinnelsen til det spanske ordet er noe omstridt, men kan være fra xocolli som er bitter, og atl som betyr vann. Ordet kakao kommer fra aztekernes cacahuaqucht.

Mayaindianerne har siden 600-tallet dyrket kakaotreet i Mellom-Amerika. Man antar at bønnene har blitt brukt i mer enn 2500 år. Den gang var det i hovedsak fruktkjøttet rundt bønnene som ble brukt. De laget en drikke ved å riste kakaobønner og mose dem til en feit kakaomasse om ble smakstilsatt med vanilje og sukker samt honning og chili. De brukte også maismel for å drøye drikken. Kakaomassen ble presset til små boller som de så tørket og raspet i varmt vann. Denne metoden blir fortsatt brukt flere steder i Amerika.

Det var Spania og Christopher Columbus som bragte sjokoladen til Europa. Spania etablerte tidlig et monopol på import av sjokoladen. I starten ble sjokoladen nytt mest i form av sjokoladedrikker. Det ble åpnet sjokoladehus mange steder som solgte denne eksklusive drikken rundt i Europa. I 1828 fant man ut at man kunne fremstille pulver av kakaobønnene, og det førte til at den første sjokoladekaken ble laget i 1847.

Sjokoladebønnene var verdifulle og ble derfor også brukt i ulike seremonier i Mesoamerika. Sjokolade ble den gang brukt i flytende form. Sjokolade i fast form ble utviklet i Europa i moderne tid.

Da kakaomassen kom til Spania ble denne drikken med kakaomasse og vann utbredt også her. På 1600 tallet spredte drikken seg videre til Italia og Frankrike, og England. På slutten av 1600-tallet var drikken utbredt over hele Europa. På 1800-tallet var det vanlig i borgerhjem å ha egne sjokoladekopper til nettopp å drikke sjokolade av.

Bruksområder for sjokoladen

Sjokolade er blant verdens mest populære godterier. Den nytes i stadig flere former, i konfekt og drikker, i kaker og som pålegg. Den brukes også som krydder. Det er blandingsforholdet mellom melk og sjokolademasse om bestemmer om sjokoladen blir søt eller bittersøt, eller midtimellom.

Sjokolade ble tidligere brukt for å behandle tuberkulose, jernmangel, gikt eller depresjon. Sjokolade har blitt tillagt mange gode egenskaper gjennom årene. Den er oppkvikkende, gir energi og fungerer som et afrodisiakum.

Sjokolade i moderate i moderate mengder er bra. Vanlige sjokolade blant godteri inneholder forholdsvis mye sukker samt mettede fettsyrer og lite kakaomasse. Det er ikke bra hverken for tennene eller for vekten. Mørk sjokolade derimot inneholder mer kakao og mindre sukker.

Hvordan fremstilles sjokoladen?

Hver av fruktene inneholder 20 -30 bønner på størrelse med en mandel som får gjære. Gjæringen føres til at kjernen blir brun og porøs. Det er da aromaen i bønnene utvikles og som gjør at de kan brukes til sjokolade. Deretter må bønnene tørkes før de kan fraktes og lagres. Deretter ristes eller brennes de ved ca. 125 grader i 15-30 minutter. Denne ristingen er den viktigste prosessen som har betydning for sjokoladens smak. Så knuses bønnene og skal blir fjernet. De knuste bønnene males så til kakaomasse før minst halvparten av fettet presses bort. Presskaken som ligger igjen males så til kakaopulver.  Det fettet som ble fjernet er kakaosmøret.

Spiselig sjokolade blir så laget ved å blande kakaomasse, sukker og kakaosmør som så valses. Den siste viktige prosessen kalles conching og er en intensiv mekanisk behandling som pågår over 12-48 timer. Det går blant annet ut på å utvikle fine aromaer samt gi sjokoladen en flytende konsistens. Sjokoladen leveres så videre til kunder flytende i tankbiler ved ca. 50 grader før de så inntar sin siste form. Den siste prosessen kalles temperering enten det dreier seg om fast eller flytende sjokolade. Her er målet å gradvis senke temperaturen fra 50 grader til den ønskede konsistensen er oppnådd.

Kakao og dyr

Kakao og sjokolade kan være livstruende for hunder, og trolig også for katter og hester. Tegn på forgiftning opptrer vanligvis 6-12 timer etter inntak av stoffet. Det er stoffene teobromin og koffein som kan forårsake forøket puls, hallusinasjoner, alvorlig diare, epileptiske anfall, hjerteinfarkt, innvendige blødninger eller død. Dødelig dose av teobromin og koffein er omtrent 100-200 mg pr. kg. dyr. Individuelle variasjoner gjør at død kan inntreffe ved langt lavere doser.

Mørkt og lyst, søtt og bittert, flytende eller fast, sunt eller usunt. Vi spiser det og nyter det. Kos deg med sjokoladen og nyt den i julen med familie og venner.

Sjokolademuffins

Gode herlige og saftige muffins. Det er ekstra godt å kjenne biter av sjokolade.

100 gram smør

1 dl melk

2 egg

2 dl sukker

4 dl hvetemel

1 ½ ts bakepulver

1 ½ ts salt

3 ss kakao

2 ts vaniljesukker

100 gram mørk kokesjokolade, hakket

Ha smøret i en kjele og smelt dette før du tilsetter melken. Lag eggedosis av egg og sukker og ha melkeblandingen i eggedosisen. Ha så i det tørre og rør til en jevn masse. Bruk gjerne et muffinsbrett og fordel massen i formene. Fylles til de er noe mer enn halvfulle. Stek kakene ved 200 grader i 12-15 minutter. 

Sjokoladedrikke

God og varm sjokolade

God og varmende sjokoladedrikke. Sjokolade som drikke er som et lite måltid, det er virkelig mettende.

100 gram mørk sjokolade, finhakket

1 vaniljestang

6 dl melk

2 ss honning

Skallet av ¼ appelsin

Sjokoladebiter

Saftige og gode sjokoladebiter. Disse kan du fryse i små bokser og ta opp ved behov. Det er ofte godt å ha noe en kan ta opp når en får uventede gjester.

150 gram smør

2 egg

3 dl sukker

1 ½ dl sukker

4 dl hvetemel

3 ss kakaopulver

1 ts vaniljesukker

Til kremen:

100 gram smør

2 dl kremfløte

2 ts hvetemel

2 ss kakaopulver

Kokos til toppen.

Start med å smelte smøret og avkjøl dette. Pisk deretter sukker og egg til eggedosis. Tilsett så melk og smør. Bland alt det tørre og tilsett det i røren. Ha røren i en langpanne med bakepapir. Stek kaken ca. 12-13 minutter ved 220 grader. 

LIME

Liten og rund. Den gjemmer seg nesten bort mellom andre frukter i fruktdisken i butikkene. Ta med deg en god pose neste gang du er i butikken og prøv dem i ulike retter. Det er godt og gjør godt. Prøv selv!

Hva er en lime?

Lime, Citrus aurantifolia, er en liten grønn sitrusfrukt. Den minner litt om sitron i smak, men er noe søtere samtidig som den er bitter. Limen har en mer aromatisk smak enn vi kjenner fra sitronen.  Som mange andre frukter finnes mange ulike underarter som varierer både i størrelser, farger og former. Lime treet kan bli opptil 5 meter høyt og får blomster som er små og hvite. Fruktene på treet blir runde og 3 – 6 cm i diameter. De er som regel grønne eller gulaktige i fargen, og fruktkjøttet er vanligvis surt/bitter.

Vi kjenner limefrukten helt tilbake fra 1400 tallet. India er verdens største produsent av lime, og følges av Mexico og Argentina. Den vokser i dag i tropiske og subtropiske områder.

Helsefordeler med lime

Lime er rik på C-vitaminer. Fra gammel tid var det vanlig for blant annet britiske sjømenn å få en daglig rasjon av limesaft for å unngå sykdommen skjørbuk.

Lime inneholder også en del kalsium og noe B-vitamin.  

Den inneholder også større mengder flavonglykosider, som er en gruppe potente beskyttelsesstoffer. C-vitamin spiller en viktig rolle i kampen for å styrke kroppens immunforsvar i kampen mot skadelige stoffer fra røyk, forurensing og stress. Flavonglykosidene viser seg å ha spesielle kreftforebyggende egenskaper ed at de hindrer kreftceller i å formere seg. . Laboratoriestudier har også vist at de har kunnet bekjempe kolerabakterien.

Hva kan vi bruke limen til?

Lime som frukt gir mer saft enn sitronen og mer smakfull. Saften fra limen brukes i smakstilsetninger i matretter, bakverk, drikker, sorbeter og mye mer. Lime egner seg godt servert i båter ved kjøtt eller fiskeretter, og også mange orientalske retter.

Saften fra lime kan presses og brukes som salatdressing eller blandet med vann for å gi en frisk og god drikke ved matbordet. Bruk gjerne et par tynne limeskiver i vannmuggen. Skiver eller båter av lime er flott dekor på et fat med mat.

Liten og grønn, sur og søt, god og lettbrukt til mye. Du kan putte den i tuten på ølflaske for å få frem en frisk og god smak. Du kan servere den ved siden av kjøtt og fisk, eller i salater og desserter. Den gir uansett en herlig og god smak uansett hva du lager av den.

Sangrita

Sangrita er en god drikke du kan servere som en forrett, mellomrett eller til turlunchen med matpakken.

2 appelsiner, saften

1 lime, saften

2 dl tomatjuice

1 knivsodd kajennepepper

1 vårløk til servering

Press saften av appelsin og lime og bland dette med tomatjuicen. Smak forsiktig til med kajennepepper. Server med en isbit eller sett kaldt en time før servering. Sett en liten vårløk i hvert glass.

Lime granite

Spennende og enkelt. Server som en mellomrett eller en lett dessert.

4 lime, revet skall og saft

6 dl vann

3 dl sukker

1 sitron, saften

Ha vann og sukker i en kjele og la dette småkoke i noen minutter før du avkjøler dette. Tilsett deretter lime og sitron saft, samt skallet fra limen. Ha alt over i en liten form og frys denne. Når den er frossen skraper du ut isen med en gaffel. Server i et glass som er frosset, eller i skallet til sitron eller lime.

Kjøttboller med lime og brie

Kjøttboller med ny vri. Du kan selvfølgelig variere hva du putter inni bollene. Her er det bare å bruke fantasien.

½ kilo kjøttdeig

1 lime, revet skall og saften

½ chili, rød, finhakket uten frø

Salt og pepper

150 gram brie, i terninger

Ha kjøttdeigen i en liten bolle. Tilsett revet limeskall, limesaften og chilien og bland godt sammen. Tilsett tilslutt salt og pepper.

Lag små kjøttboller og legg en liten ostebit i midten av hver bolle. Stek i en stor panne på middelsvarme 10-15 minutter.

 Lime pai

Frisk og kjempegod pai serveres med vispet kremfløte eller iskrem.

3 dl digestivekjeks, knust

6 ss smør, smeltet

4 ss sukker

4 dl kondensert melk

4 eggeplommer

1 dl limesaft

2 ss revet lime skall

2,5 dl kremfløte

Bland smør og sukker med kjekssmulene. Ha alt i en paiform ca. 21 cm. Trykk kaken ned i bunnen. Stek i 180 grade i 10 minutter. Avkjøl kaken. Sett varmen ned til 160 grader. Visp eggeplommer med melken, limesaften og skallet. Ha blandingen i kaken når den er avkjølt. Sett igjen kaken i ovnen og stek ca. 15 minutter.

Server paien med pisket kremfløte strødd med litt lime skall.

KANEL

KANEL FOR GOD SØVN

Kanel både smaker og lukter godt. Visste du at litt kanel hver senker blodsukker og hemmer infeksjoner i kroppen? Dryss gjerne litt kanel på maten hver dag. Det skal svært lite til, og vi skal heller ikke ha i oss for mye kanel. Visste du at barn under 12 år bør ha svært lite inntak av kanel, maks 0,4 gram?

Hva er kanel?

Ekte kanel

Kanel er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes fra innsiden av barken på arten Ceylonkanel (Cinnamomum Zeylanicum), eller av en mer bittersmakende variant cassiakanel (Cinnamomum cassia). Trærne av Ceylonkanel kan bli opptil 10 – 15 meter høye og vokser som navnet sier på Sri Lanka, som tidligere het Ceylon.

Ceylonkanelen regnes som den ekte kanelen og har en fin søt aroma. Den kjennetegnes ved at farge er brungul og pulveret ligner melis i konsistens. Kanelstengene har fine og tynne vegger.

Kassiakanel som er noe grovere

Cassiakanelen stammer fra Kina og er grovere og noe skarpere i smak. Kanelstengene har kraftigere vegger. Det er mest Cassiakanel som selges i Skandinavia. I Spania derimot finner du mye Ceylonkanel.

Ordet kanel kommer fra ordet canella som på italiensk betyr lite rør, dette røres som krydderet skrapes fra.

Kanel har vært kjent fra antikkens tid. Krydderet var den gang så verdsatt at det ble regnet som en passende gave til monarker og andre makthavere. Kanelen ble fraktet fra Egypt til Kina 2000 år før Kristus. Kanelen er også nevnt i Bibelen der Moses blir kommandert til å bruke både kanel og cassia i den hellige olje.

Helsefordeler med kanel

Den medisinske effekten av ekte kanel har vært kjent i flere tusen år. Kanel inneholder virus-, og sopp- og bakteriehemmende stoffer, og har blant annet vært benyttet som middel mot diare og infeksjoner.

Nyere forskning har vist at ½ ts kanel daglig i 40 dager senker blodsukker og triglyserider hos dem diabetes type 2 med opptil 27 %. Leger mener dette kan sammenlignes med bruk av medikamenter. Hovedgrunnen til det er at krydderet inneholder polyfenolet MHCP, som etterligner insulin.

Forsøk har vist at kassiakanelen er noe mer virkningsfull i denne sammenhengen enn ekte kanel.

Kanel har lenge vært brukt i behandlingen av diare og infeksjoner og vil også kunne ha positiv effekt fett og farlig kolesterol i årene. Mange mer også at kanel har en søvndyssende virkning. Prøv litt varm melk med honning og kanel.

Kanelen inneholder dessuten antioksidanter som motvirker skader på frie radikaler i kroppen.

Kanel og de eteriske oljene som finnes i kanelbarken dreper en rekke vanlige bakterier som er problematiske for mennesker viser ny forskning fra Universitetet i Hong Kong og Universitetet i Zaragoza. Kanel viser seg spesielt virksom mot e.coli-bakterier, listeriabakterien, gule stafylokokker og salmonella. Forskningsresultatene viser også at krydderet virker effektivt der antibiotika ikke virket. Forsøkene er så langt kun gjort på bakterier i mat, de har ikke vært gjort enda på syke mennesker. Ettersom stadig flere bakterier blir mer resistente og flere og flere typer antibiotika ikke virker lengre vil dette bli aktuelt å forske videre på.

Kanel tar knekken på sykdomsmikrober uten å ødelegge våre egne tarmceller, bare cellene som kommer utenfra. På Zanzibar knuses røttene fra kaneltreet til et fint pulver som de syke inhalerer når bihulene blir tette. I Pakistan drikker de kanel-te om vinteren.

Kanelen har gode helseeffekter men vi må være klar over at kanelen inneholder det skadelige stoffet kumarin som kan være skadelig for lever i større mengder. Det gjelder først og fremst de som inntar kanel i tablettform eller drikker kanel-te hver dag. Begrens bruken av kanel på grøten for barn under 12 år!  De har en mye lavere toleranse enn voksne. Voksne har en toleranse på ½ ts, 1,5 gram, om dagen som daglig inntak.

Hva kan vi bruke kanelen til?

Kanelen brukes både i ren form og i krydderblandinger som Curry og garam masala. Kanelen brukes også ved produksjon av noen typer sjokolader og likører. Parfymeindustrien bruker kanelolje i noen luktsammensetninger.

Kanel både smaker og lukter godt. Da lukt er den sansen vi ofte husker best er det mange som forbinder lukten av kanel med jul.

Kylling i form med kanel

Du får en ekstra god smak av kanelen når du knuser den hel i en morter. Denne retten kan du fint servere i hyggelig lag. Spennende og meget godt!

4 kyllingbryst

8 sjalottløk, skrelt, delt i to

50 gram rosiner

25 gram pinjekjerner

3 kanelstenger

Salt og pepper

1 dl olivenolje

Sett stekeovnen på 200 grader. Masser godt salt, pepper og 1 kanelstang, knust i morter, på kyllingfiletene. Legg dem deretter i en form som tåler ovnsvarmen sammen med løk, rosiner og pinjekjerner de to siste kanelstengene. Ha oljen over og vend alt i oljen. Stek ca. 30 minutter.

Gløgg ekstrakt

Det er så moro å lage sin egen gløgg! Denne kan du lage i god tid å servere når du vil. Kjempefin som julegave i et pent lite glass eller flaske. Oppbevares den i kjøleskap holder den ca. en måned.

1 dl rødvin

5 dl vann

10 nellikspiker

5 kardemommefrø

1 stjerneanis

4 biter kanel

2 biter ingefær

3 ts tørket pomeranskall, eller syltet

1 appelsin

4 ss brunt sukker

Bruk en potetskreller til å skrelle av skallet av appelsinen. Da får du kun det oransje. Ha alt krydderet i en morter og knus. Ha alt krydderet i en kjele med vin, vann, appelsinskall og saft samt sukkeret. La det hele trekke på svak varme i 30 minutter. Sil av og la avkjøle litt. Hell det over på rene og varme flasker. Vinkorker kan brukes til å tett flaskene.

Når du skal servere gløggen blander du 2 dl gløggekstrakt med 1 flaske rødvin, eller tilsvarende mengde uten alkohol (for eksempel rød saft). Varm forsiktig opp og server med hakkete mandler og rosiner.

TIPS: La gjerne rosinene ligge et par dager i et glass med portvin eller rødvin.

Muffins med kanel og banan

Banan gjør muffinsene saftige og gode. Varier gjerne ingrediensene med hakkete nøtter eller mandler, eller sjokoladebiter.

350 gram hvetemel

1 ts salt

1 ½ ts bakepulver

1 ts natron

2 ts kanel

130 gram sukker

3,5 dl sk.kulturmelk

1 egg

1 ts vanilje

70 gram smør, smeltet

400 gram banan, most

Ha mel, bakepulver, natron, sukker, salt og kanel i en bolle. Bland alt godt. Ha melk, egg og vanilje i en mugge og bland godt. Hell alt forsiktig over melblandingen og visp i en mikser på lav hastighet til alt er godt blandet. Tilsett forsiktig under omrøring det smeltete smøret. Bruk deretter en tresleiv og rør inn bananene i røren.

Bruk skje til å ha røren over i muffinsformer. Fyll de 1/3 fulle. Dryss over litt kanel eller mandler. Stek i ca. 25 minutter ved 170 grader. Bruk gjerne en kakepinne for å se at de er ferdigstekte. Det skal ikke henge deig på pinnen når de er ferdige.

Mat med kaffe

Kaffe er godt i mye mer enn drikke. Drikkene kan varieres i det utallige, både kalde og varme. Kaffen gir en egen god og raffinert smak i både kaker og desserter. Det setter en ekstra spiss på det du lager.


Herlig kremkake med kaffe og nøtter

Her vil gjestene garantert ha oppskriften. Den er lett å lage samtidig som smaker bare himmelsk godt! 

Fantastisk god kake med sjokolade og kaffekrem

Kakebunn:
 5 egg
 4 dl melis
2 ts bakepulver
5 dl malte mandler eller nøtter
5 dl fløte 200 gram sjokolade, finhakket
2 ss espressopulver
½ dl sukker

Bland mandler/nøtter, melis og bakepulver. Visp eggedosis av egg og sukker, tilsett det tørre. Ha røren i en rund form og stek ved 160 grader i 45 minutter. Avkjøl bunnen litt.
Lag sjokolade krem ved å ha den finhakkete sjokoladen i en bolle. Varm opp 2 dl av fløten til kokepunktet og hell over sjokoladen. Bruk gjerne en stavmikser for å røre godt til en smidig og glatt krem. Ha kremen over kakebunnen, mens den er i formen, og sett kaldt i kjøleskap til den stivner. Legg kaken over på et fat og bre over resten av kremen som er vispet med kaffepulver og sukker. Riv over sjokolade. La gjerne stå noen ekstra timer i kjøleskap før servering.

 Iskaffe

Iskaffe er en fin variasjon til varm kaffe. Den er god litt søt, og iskald.
 2 dl sterk kaffe

25 gram sukker
2 ss lønnesirup
½ ts vaniljesukker
12 – 15 isbiter

Ha sukker og vaniljesukker i den varme kaffen. Løs alt godt opp og sett i kjøleskap. Bruk en blender med den avkjølte kaffen og godt med isbiter. Kjør i maskinen til det hele skummer. Hell over i klare glass og server gjerne med en liten kremfløte på toppen. Hell til slutt over litt lønnesirup.

Panna Cotta med kaffe

En kjempegod dessert. Alltid greit med noe som kan lages dagen i forveien, for så å serveres etter et godt måltid. 
3 plater gelatin
3 dl kremfløte
100 sukker
1 sitron, skallet
1 ½ dl sterk kaffe, varm
4 ss kaffelikør

 Bløt gelatinen i kaldt vann 5 minutter. Hell av vannet og klem godt. Kok opp fløte, sukker og sitronskall i en liten kjele til sukkeret er oppløst. Løs opp gelatinen i fløteblandingen og rør deretter inn den varme kaffen. Sett lokk over og la det hele trekke en time. Ta deretter ut sitronskallet. Legg skallet til side inntil serveringen. Del kremen i 4 dessertskåler som settes kaldt med plastfolie over natten. Server i skålene eller vend over på en asjett. Pynt med sitronskallet, og hell over en skje kaffelikør. Serveres med en liten sitronbåt.

Kaffe

Kaffe har vært en sosial drikke helt siden den ble «oppdaget» for 1500 år siden. Kaffen gjør oss mer sosiale og skjerper sansene. Kaffen gir oss en mild stimulans som øker yteevnen og konsentrasjonen, viser nyere forskning.

Fine kaffebønner

Hva er kaffe?

Kaffe er en drikke laget av frukten fra kaffeplanten. Man fjerner både skall og fruktmasse. Det er kun kjernen, (bønnen, frøet) som blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varieres etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen tilberedes og nytes ulikt i ulike land. I de fleste tilfeller drikkes kaffen varm. Det finnes mange ulike slag kaffebønner. De to mest vanlige er Kaffe Arabica og Kaffe Robusta. Kaffe Arabica utgjør 75 % av verdens kaffeproduksjon. Kaffe Robusta inneholder mer enn 40 % mer koffein enn andre typer, den er mer bitter i smak og har en bedre fylde enn Arabica. Robusta er et rimeligere alternativ og utgjør ca. 25 % av verdens kaffeproduksjon. Den kan dyrkes i lavereliggende områder enn Arabica.

Kaffe og helse

Koffeinet i kaffen skjerper sansene og styrker konsentrasjonen. Effekten av koffeinet virker noen få timer. Noen merker den bedre enn andre. De fleste finner lett ut hvor mye eller lite kaffe de tåler. Noen reagerer med å bli litt rastløse og spente om de drikker for mye kaffe. Kaffe hjelper deg til å tenke klarere og styrker hukommelsen. Det har vært gjort undersøkelser i simulator der de som drikker vanlig kaffe før kjøring gjør færre feil enn dem som kjører med koffein fri kaffe. Studier har også vist at ved krevende fysiske prøver hjelper sterk kaffe på utholdelsen og gjør at utmattelsen ikke kommer så fort. Nyere forskning viser altså at kaffen forbedrer både den fysisk og psykisk innsatsen. Mange astmatikere opplever at moderat kaffeforbruk reduserer anfall. 4 – 5 kopper kaffe om dagen har også vist seg å halvere risikoen for å utvikle gallesten. På samme måte reduseres sjansen for å utvikle Parkinsons sykdom ved regelmessig kaffedrikking. Studier viser også at kaffe har en gunstig effekt på leverfunksjonen. 3 kopper om dagen halverer risikoen for å få skrumplever. Studier viser også at kaffe reduserer risikoen for diabetes type 2. Forskere har identifisert 4 ganger så mye antioksidanter i kaffe som i grønn te. Kaffe virker dermed også beskyttende mot kreft og hjertesykdommer. Man bør unngå kokekaffe da denne kaffen inneholder stoffer som øker kolesterolet og som ikke er bra for hjertet. I filterkaffe blir disse stoffene liggende igjen i filteret.

Kaffe i historien



 Fra Etiopia finner vi det eldste sporet etter kaffe. Det er historien om gjeteren Kaldi for som for 1500 år siden oppdaget at geitene endret adferd etter å ha spist en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Kaldi fortalte dette til en munk som straks fattet interesse. Han gjorde et forsøk med å helle varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere problemer med å holde seg våkne under de lange bønnestundene. Men nå endret det seg, munkene drakk vannet fra plantene og holdt seg våkne. Vi vet ikke helt når det begynte å dukke opp diverse kaffehus. På den arabiske halvøy vet vi at et var kaffehus for minst 700 år siden. Kaffehusene utviklet seg til samlingsplasser der man kom for å spille sjakk, diskuterte og hørte på musikk. Skikken spredte seg etter hvert også til Europa og i 1647 åpnet det første kaffehuset i Venezia. Medisinsk bruk av kaffe gjennom tidene Kaffe ble på 1700-tallet gitt til munker og prester i den katolske kirke som antipotensmiddel. Kaffe ble også solgt på apotek som avføringsmiddel. De mente da også at kaffe hjalp mot luft i tarmene, styrket leveren og gallen, renset blodet, beroliget magen, skjerpet appetitten, holdt en våken, roet hissig temperament, og motsatt hetet opp kjølig natur.

Kaffe og internasjonal handel

 Kaffe er etter oljen den største lovlige omsatte råvaren på verdensmarkedet. Omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel av kaffe. Prisen på kaffe svinger etter tilbud og etterspørsel. Fram til 1989 ble kaffeprisen forsøkt regulert av Internasjonal Kaffe Organisasjon der både kaffeimportører og eksportører var medlemmer. Gjennom denne avtalen ble det delt ut kvoter til de kaffeproduserende landene som sørget for at produksjonen stod i forhold til etterspørselen. Dette samarbeidet brøt sammen i 1989. Etter dette falt prisen på kaffe dramatisk. Dette førte til opprettelsen av flere organisasjoner som arbeider for etisk og rettferdig handel, kalt fair trade. Merket «fair trade» betyr at kaffedyrkerne mottar en pris som er forhandlet fram før høstingen. Siden starten i 1987 har stadig andelen fair trade økt. Likevel viser undersøkelser at forbrukerne kjøpsadferd ikke samsvarer med deres positive holdninger til etiske produkter. En studie gjort i Belgia i 2005 viste at 46 % av europeiske forbrukere var villige til å betale vesentlig mer for etiske produkter, inkludert fair-trade produkter som kaffe. Samme studie viser at respondentene ikke var villige til å betale det faktiske tillegget på 27 % for rettferdig handel-kaffe.

Brygging av kaffe

Kaffen kan lages på mange ulike måter. De kan deles i flere hovedgrupper etter hvordan vannet møter kaffepulveret. • Koking – Tyrkisk kaffe, fint malt kaffepulver i en kjele med vann. Tas av like før kokepunktet. Kan kokes med sukker eller kardemomme. Brukes i mange land: Midt-Østen, Afrika, Tyrkia, Hellas og Norge. • Trykk – Espresso blir laget med varmt vann under høyt trykk. Resultatet har en fyldig crema og kraftig i smaken. • Mokkakanne – er en kanne med tre kamre. Vannet kokes i nedre kammer og skaper et trykk som fører vannet gjennom det midterste kammeret der kaffen ligger. Resultatet minner om espresso, men mangler crema og har litt mindre kraftig smak, og blir også litt bitter da kaffen har høy temperatur. Denne kokes som regel på en komfyr. • Vakuumkanne – minner om mokkakanne, men har bare to kamre med et rør mellom. • Filterkaffe – vann drypper med i et filter med kaffe. • Presskanne – glassylinder med et filter i enden av et stempel. Kaffepulver og varmt vann blandes før stempelet føres ned og skiller pulver og vann.